tirsdag 24. august 2010

Om å arve økonomisk og sosial status

Ved googling på ”sosial mobilitet” dukket denne artikkelen opp:
’Sosial mobilitet og likhetsidealet’, datert 14. februar 2007, forfattet av Egil Bakke. Jeg legger ikke ut link, men den er lett å finne ved et enkelt søk.

I artikkelen kom jeg over følgende påstand:
’De inntektsomfordelingstiltak som er truffet i land der målet om resultatlikhet har vært avgjørende for politikkutformingen, har nødvendigvis bidratt til å begrense den sosiale mobilitet

Ja, dette var ikke småtteri. Om det var sant, så ville det innebære intet mindre enn at: siden vi har hatt sosialdemokratisk utjevningspolitikk i Norge etter krigen, så kan vi dermed ikke ha utviklet et sosialt mobilt samfunn!

Siden dette er en oppsiktsvekkende påstand, så er nysgjerrigheten vakt.

Velferdssamfunnet vårt er sårbart og det er fullt mulig å gjøre effektive politiske grep som ville sende Norge nedover på rangeringslista for ’sosial mobilitet’. Man kunne for eksempel argumentere for å avvikle Statens lånekasse, som Høyre i sin tid stemte i mot opprettelsen av og som FrP i prinsipprogrammet sitt foreslår å avvikle.

Enn så lenge, er imidlertid realitetene som de er. Retoriske krumspring kan ikke skjule dem.

I en undersøkelse fra London School of Economics and Political Science (LSE), kommer Norge best ut, som det landet som har høyest sosial mobilitet.
1. Norge
2. Danmark
3. Sverige
4. Finland
5. Tyskland
6. Canada
7. Storbritannia
8. USA

En annen undersøkelse viser at i land som Norge, der lønnsforskjellene relativt sett er små, er også arveligheten av økonomisk og sosial status relativt liten.

Jeg vil tro at det som kommer fram på statistikker og i undersøkelser om Norges høye sosiale mobilitet, er i samsvar med hva de aller fleste nordmenn allerede vet og faktisk også er stolte av - og altså sånn omtrent det stikk motsatte av hva Egil Bakke hevder.

Så, hvordan vil Egil Bakke forsøke seg på den tryllekunsten det ville være å framskaffe holdbare argumenter fra virkelighetens verden for at hans påstand er sann?

Vel, svaret viser seg å være: han har ikke gjort forsøk på å underbygge påstanden!
Det er synd for Egil Bakke at allmuen nå til dags har rett til gratis skolegang, for det trengs ikke annet enn leseferdighet og sunt folkevett for å skjønne at artikkelen hans er femten sider med svulstig og usammenhengende, politisk mørkeblått føleri.

Det er nok ingen tilfeldighet at artikkelen huses på Civitas hjemmeside.